Slaktebilen

I dag kl 07 kom slaktebilen. Vi har ventet på den siden starten av januar. Regnskapsteknisk så teller vi sauer og lam 1. januar og tilskudd blir utbetalt ut i fra sauetallene. Fordi vi setter på ca 40 nye lam, som nå er parret og skal få et langt og godt liv i besetningen, så må også tilsvarende antall sendes til slakt. Alternativet hadde vært å bygge ut fjøset hvert år, men det er også dårlig butikk.

I sommer hadde jeg besøk av en venninne som sa at jeg kan jo bare tenke at sauene skal ut på reise. Der må jeg si meg uenig. Slakting er en viktig del av driften. Jeg spiser kjøtt og har ingen planer med å slutte med det. Det viktigste for meg er å være med å opprettholde god dyrevelferd og vite at dyret har levd et fantastisk liv. 61865 er en av de jeg kommer til å savne. Han har i høst stått i matfatet og ventet på servering. Samtidig er det godt å vite at han i sitt nesten 9 måneder lange liv har hatt en fin sommer i fjellet.

Selv om slaktebilen kan virke fryktinngytende for sauene, så er det en trøst at de fleste har reist med denne bilen tidligere. De forrige gangene de har reist med bilen så har de reist til fjells eller hjem fra fjellet, men denne gangen er det de evige jaktmarker som venter.

Og jeg venter på mitt første slakteoppgjør fra Nortura.

gudrun Written by:

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar